Real Life 8)

Ja, da var ferien definitivt over og jeg har hatt min første uke som amerikansk skoleelev. En ting kan jeg konstantere med en gang; Jeg skjønner nå godt hva folk mener når de sier at norske skoler er late x) Må stresse litt mer her borte jaa….

Mandag morgen stod jeg da opp klokka halv seks for å rekke en kjapp frokost før bussen kom. Deretter tilbringte jeg 40 ukomfortable minutter på den tradisjonelle gule skolebussen. Jeg tror ikke man kan være mer enn en meter lang om man skal ha plass til beina i de setene der… Men de fleste amerikanere ser ut til å være rimelig kortvokste… Jeg er høyere enn halve fotballaget, og de som spiller amerikansk fotball skal jo som kjent være gigantiske. Neh, livet er ikke helt som på film xD Men jo, tilbake til første skoleuka; Jeg klarte stolt å finne fram til riktig homeroom mandag morgen, hvor jeg også har første time hver dag. Denne timen er engelsk, og læreren er Mrs. Dutt… Hun er obsessed med middelalderen, og det setter et sterkt preg på hele klasserommet. Hun har også ei urne oppå skapet som det står ”Earlier Problem Kids” på oÔ Skumle saker… Senioråret med engelsk har hovedfokus på britisk litteratur, og det er tydelig at dette ikke er noen dasseklasse! Vi har allerede hatt ei prøve, to essayinnleveringer og en muntlig framføring! D: Men jeg har gudskjelov ikke falt av lasset ennå.

Andre time er tysk med Frau Ott. Det er en merkelig klasse ^^ Og det er skikkelig merkelig å ha kombinasjonen tysk-engelsk istedenfor tysk-norsk! Elevene i klassen er et par nivåer under meg kompetansemessig, og jeg merker godt at jeg har et forsprang på uttale og forståelse som nordmann. Men Frau Ott er ålreit, og det virker som hun kan det hun snakker om :p Har ikke hatt all verden å gjøre ennå, bortsett fra et par små hjemmelekser og ei lita verbprøve.

I tredje time har jeg ”morro-klassen” min, Graphic Communication med Mrs. Kubilus. Vi er bare 8 elever i klassen, og trenger verken lærebok eller kladdebok x) Det er med andre ord ikke lagt opp til noe særlig lekser, men kun arbeid på skolens datamaskiner i timene. Til uka begynner vi med Photo Shop, og jeg GLEDER meg! PS er noe jeg har hatt lyst til å lære meg lenge, uten å ha hatt muligheten til det… Men NÅ! Haha, jess da.

Så har vi kommet til fjerde time da. Dette er min mattetime. Med Mr. Manson! Jeg lo første gang jeg hørte det x) Nei, han likner ikke så veldig på Marilyn Manson, men jeg skal love deg at mannen er genial! Da vi gikk igjennom klassereglene første dagen var det ”Be Nice”, ”Don’t Share anything” og ”Don’t touch each other” som stod i fokus x) I følge han selv så har han psykiske problemer, men hele måten han presenterte reglene på var sinnsykt komisk Ü Mattetimene er nok de timene hvor spørsmålstegnet lyser klarest over huet på meg… I tillegg til at de driver med repetisjon av ting jeg aldri har hatt noe særlig av før så sier og skriver de ting på merkelige måter. Så istedenfor å konsentrere meg om matten, svirrer det hundrevis av rare uttrykk oppi hodet mitt x) Men jeg kommer nok inn i det ;p Matte er også en av de hardere klassene, vi har lekser som blir sjekket hver dag. Gjennomsnittlig så har vi 20 oppgaver å gjøre, og dersom vi ikke gjør dem så trekkes det av på karakterene. Det er ikke akkurat noe jeg vil skal skje x)

Nei, hva kommer nå?? Femte time tror du kanskje? I tilfelle tar du FEIL! ^^ Vi har nå 5-7 time, dette er også lunsjperioden på skolen… Man har altså lunsj i en av de tre periodene. Nå har jeg fritime – lunsj – fritime, men det teller bare som en fritime 8) De to første dagene derimot hadde jeg ingen fritimer, pga en feil med timeplanen min Ö Da hadde jeg American Government i stedet, som jeg ikke hadde tenkt til å ta før 2. semester… Læreren var genial, men jeg føler jeg trenger den lille pausa midt på dagen hvor jeg kan roe ned litt og få gjort noen av leksene :) Derfor gjorde jeg om på timeplanen, og er kjempefornøyd med løsningen! Jeg har fritimen min sammen med ei som heter Serene, og vi har også homeroom sammen. Serene er genial, dessuten så er hun nabo med ei som går på skole i nabodistriktet… Og på skolen til denne naboen (som også virker genial :p) er det en utvekslingsstudent fra Norge! Så det blir nok litt kontakt med hun etter hvert…
Hmm, nå spora jeg av. Tilbake til lunsjen, for mat er som alle veit viktig! Kantina er kaos, og det er umulig å høre hva personen ved siden av deg sier… Jeg har beholdt den gode norske tradisjonen med matpakke, for i kantina er det stort sett pizza, nachos og sjokolademelk det går i. Og jeg har et stort mål om å ikke trille hjem til Norge på slutten av året. Jeg har i stedet med meg ”grovbrød” hjemmefra. Det amerikanske grovbrødet kan også kalles loff med et par frø på toppen. Og skorpa er kanskje en brunnyanse mørkere Men det er da brød^^ Og akkurat som i gode, gamle Norge blir osten svett og deilig etter noen timer i sekken…

Etter 5-7 perioden kommer det en svært så overraskende 8. time! Dette er timen hvor jeg har kjemi. Læreren er Mrs Nerliech, som er en nær venn av familien. Jeg ser henne også to timer hver søndag, siden hun går i samme kirke som familien min (nei, hva kunne man ellers ha tilbrakt tida med fra halv 10 til halv 12 en søndags morgen? Jeg tror jeg kunne hjulpet verden med noen små, beskjedne forslag x> ) I klasserommet bor det to chinchillaer og en håndfull med frosk, siden Mrs. Nierliech også underviser i biologi 8D I denne klassen finner man et par uhyre plagsomme skravlebøtter, og jeg håper de blir kasta på huet ut hvis de fortsetter med pjatringa si… Mrs. Nierliech virker veldig grei, selv om vi ikke har gjort ekstremt mye ennå. Hun lover at det skal bli hardere! Det gjør meg egentlig ganske glad, jeg liker kjemi^^ I uka som har gått har jeg vært så heldig å lære at det er 100 cm i en meter, og 1000 meter i en kilometer. Owje, metrosystemet og SI-enhetene er merkelige greier… Det er jo SÅÅ mye enklere å regne alt i miles, inches, feet og gud veit hva annet x) Amerikanere lever litt i sin egen boble på enkelte områder.

Til sjuende og sist kommer 9. time. Det er nå tid for biologi med Mr. Dutt (han er sønnen til engelsklæreren min :p). Jeg tror nok dette er læreren jeg liker minst, han virker skikkelig gretten x) Dessuten er han veldig arrogant, og det han sier kan ikke diskuteres… Men samtidig kommer det noen skikkelig geniale kommentarer innimellom, så jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hvor jeg har han hen. Biologi er et fag jeg elsker, så timen er absolutt overlevelig til tross for læreren. Vi har for det meste gått igjennom prinsippene bak bio, og hvordan biologer jobber rundt om i verden. Har hatt et par hjemmelekser, men har ikke vært så mye stress foreløpig.
Så, etter endt skoledag så er det 40 minutter med lidelse på bussen hjem x)

Den første uka på skolen har vært bra, men sykt slitsom! Skal innrømme at jeg har tenkt over hvor enkelt og digg det hadde vært å sitte i sofaen på Brandbu og sett en eller annen tegnefilm med folka… Merker godt at det er forskjell på å snakke hverdagslig engelsk hver dag og på å innta så mye faglig informasjon hver dag! Dessuten er det mye stress mellom timene… Alle 1300 studentene løper rundt i gangene for å komme seg til neste time… En skoletime er enten 39 minutter eller 27 minutter, i tillegg til at vi har 3 minutters pause mellom hver enkelt time. Disse tidene fører til en del sære tidspunkter på timeplanen, men mitt store mål er å lære den før året er over :p

I går, lørdag, var jeg på verdens kuleste sted! Marcia, Alex og jeg dro til Don Drumm Gallery. Dette galleriet er visstnok regnet å være blant de 25 beste i hele USA. Og det kan jeg godt tro på!! Det er seriøst et av de kuleste stedene jeg har vært 8) Sinnsykt mye fint, men dessverre alt for høye priser. Lommeboka mi tillater ikke dekorasjoner til 7000 NOKdesverre… Don Drumm sitt varemerke er naturelementer i metall, og jeg er nå dypt forelska i alligatorene hans… Det var også flere andre kunstnere som hadde ting på utstilling, og jeg tror jeg kunne kjøpt alt sammen! Alt inne i galleriet var unikt og enestående, og jeg vet om mange av dere der hjemme som hadde likt dere der inne^^ Jeg klarte selvfølgelig ikke å gå ut igjen uten å kjøpe noe, så ved siden av meg nå står det ei kobberugle og titter opp på meg <3 Jeg har en eller annen forkjærlighet for ugler… Jeg kjøpte også litt annet småplukk, for det meste i barneavdelingen. Prisene her var litt mer tilpassa mitt budsjett x)
Etter galleribesøket dro Marcia og jeg på shopping. Som om jeg ikke hadde brukt mer enn nok penger allerede x) Men hvertfall, stedet vi dro til var vesentlig bedre enn de andre butikkene vi har vært i for å finne klær hittil. Før jeg dro trodde jeg USA ville bli et paradis for shopping, men Sharon Center er såpass lite at man for det meste finner supermarkeder… Og jeg er litt kresen x) Men i går så fant jeg noen butikker som var litt mer min stil, så da fikk jeg da svidd av noen kroner :D

I morra er det Labor Day, og jeg har fri!! I utgangspunktet skulle vi til Cleveland på baseballkamp med Darryl og Mary (områderepresentantene mine) og alle de andre studentene deres. Men på grunn av krig i Russland og diverse andre aktiviteter var det såpass få som kunne være med, at hele greia ble avlyst -__-’ Så jeg veit egentlig ikke helt hva vi skal finne på jeg. Håper det blir et noe hvertfall, det er litt kjipt å sitte her uten noe å gjøre :p De fleste er sammen med familien på denne dagen, så de få jeg kjenner er opptatt med pikniker og diverse annet dill. Jaja, noe blir det vel…

Har dere forresten lagt merke til mine flotte norske bokstaver?? Ü Geniale meg kom på at jeg kunne skrive dette innlegget på min egen pc, også kopiere det over til bloggen. Det kaller jeg hjernevirksomhet!

Håper alle dere Sweetcheeks der hjemme har det bra : *

Hola Norge 8D

Samvittigheten gnager litt i meg, saa naa skal jeg prove aa endelig oppdatere litt her.... Jeg har fortsatt ikke faatt koblet meg til nett, saa dere faar prove aa tyde teksten som best dere kan.

Jeg hadde to helt fantastiske uker paa camp! Angrer absolutt ikke paa at jeg dro dit. Campusomraadet var kjempefint, folkene helt fantastiske, og jeg foler da at engelsken min bedret seg i lopet av perioden ogsaa :D Siste kvelden paa Stonehill hadde vi "all night party"... Disco er ikke akkurat min greie, og det var ikke saa mye liv nede i lokalet akkurat. Men vi hadde allerede sjekket ut av rommene, saa det ble mest til at vi hang og slang rundt oppe i kafeteriaen. CSI New York ftw, sier jeg bare x] Det saakalte "all night" partiet slutta klokka 12, og de forste bussene til flyplassen gikk klokka 3.

Etter aa ha sagt hadet til alle heldiggrisene som hadde sene busser, og kunne gaa tilbake til Boland (hvor vi sov), provde vi aa finne et hjorne og slappe av litt... Det var i grunnen lettere sagt enn gjort, for folk flest var aapenbart ikke interessert i aa faa seg litt sovn. Klokka 2 ble vi hvertfall "vekt", og maatte sitte utenfor et det rommet hvor vi hadde satt fra oss all baggasjen. Og jeg skal love deg folk hadde aapnet slusene i den perioden vi var borte... Jeg tror aldri jeg har sett saa mange grine SAA mye paa et sted for x] Jeg lover deg, folk var helt odelagt, et par av guttene maatte baeres inn paa do <.<

Selv saa synes jeg det var litt smaalig vemodig aa forlate en gjeng med 250 herlige mennesker, men tenkte som saa at det er NAA eventyret begynner... Det er tross alt dette aaret jeg har sett fram til i saa lang tid, ikke de to korte ukene paa camp! Vennene fra Stonehill kan jeg fortsatt snakke med hver dag om jeg vil, de forsvant ikke det sekundet jeg satte meg paa bussen til flyplassen.

Flyreisa til Akron gikk fint, det var heldigvis andre EF studenter med baade paa flyet fra Boston og fra Detroit... Saa var oyeblikket her da! Det var en helt ubeskrivelig folelse aa komme inn paa flyplassen i Akron. Familien min sto klar med det samme jeg kom inn, og jeg skal innromme at det var vanskelig aa holde taarene tilbake.... Etter aa ha utvekslet en hel rekke mail, folte jeg at jeg kjente dem rimelig godt allerede for jeg forlot Norge. De motte meg med "velkommen hjem"- ballonger, og skikkelige gode bjorneklemmer. Allerede fra forste sekund folte jeg meg velkommen her!

Naa har jeg vaert her i Sharon Center i ei uke og tre dager... Det var utrolig godt aa komme til et sted med litt privatliv, og ikke minst det aa slippe og spise kafeteriamat 3 ganger om dagen... I lopet av tida her har jeg faatt muligheten til aa sove ut. Endelig! Jeg har ogsaa vaert og sett paa skolen. Den er kjempefin! Og stor, hvertfall i forhold til Brandbu x] Timeplanen er i boks, mitt kommende aar vil i hovedtrekk se saann ut:

1.time - English
2.time - German
3.time - Graphic Communication
4.time - Math
5.-7. time - Mat og American Government (kun 2. semester...)
8.time - Biology
9.time - Chemistry

Det blir en ganske travel hverdag, men jeg haaper det gaar bra! I tillegg har jeg vaert med en av trenerne her paa skolen. Han er i hovedsak ansvarlig for all taping, ising og oppfolging av skader paa alle lagene her paa skolen... I tillegg er han ansvarlig for aa gjore klart en del av utstyret foran hver enkelt kamp. Jeg har ikke gjort saann supermye ennaa, men det kommer til aa bli mer etterhvert :D En annen ting som er positivt er at jeg moter utrolig mange mennesker. Alle sier at det er paa idrettslagene man har de fleste vennene, men siden anklene mine hindrer meg i aa delta i idrettene skolen tilbyr kan jeg ikke vaere paa noe lag. Men paa denne maaten faar jeg mott saa og si alle allikevel! Owje, livet er herlig ^^

De siste par dagene har vi vaert paa camping... Familien har ei campingvogn ved en innsjo ca. 10 mil herfra... Saa paa lordag drog jeg av gaarde med godt mot, til tross for at camping ikke akkurat er min favorittaktivitet. Da vi kom fram til campingplassen viste det seg at vogna er rimelig gammel, og MYE mindre enn den vi har hjemme. Men jeg provde saa godt jeg kunne aa beholde mitt gode humor, selve plassen var tross alt kjempefin med oppvarma basseng og greier. Dessuten hadde vogna en dusj som saa ut til aa funke! Det er jo litt av en oppdatering, sammenlignet med mine hjemlige forhold ;p

Men camping er og blir desverre camping. Madrassen i senga er saa tynn at kroppen foles morbanka naar man vaakner, og jeg foler at jeg staar oppaa noen andre saa fort jeg beveger paa stortaaa (<-- det ble et fiffig lite ord xp )... Mamma og pappa; jeg vet jeg lovte aa revurdere campinglivet hvis vi kjopte ei annen vogn med dusj og greier... Dere kan nok se laaangt etter den revurderinga. Jeg maatte selvfolgelig prove dusjen, og det tror jeg er den mest ynkelige dusjen jeg noensinne har tatt. Dusjen hadde to sote smaa straaler, eller for aa vaere helt korrekt, den hadde tre... To av dem funka -__-'

Saa mens jeg sto der da og provde febrilsk aa skylle ut shampoen tenkte jeg; Jeg skulle gitt saa sinnsykt mye for aa komme hjem naa!! Deretter begynte jeg aa tenke, hva betyr egentlig 'hjemme' for meg i dag? Og jeg kunne fornoyd bekrefte for meg selv at jeg har null problemer med aa kalle huset her i Sharon hjemme. Det er jo ikke akkurat HJEMME hjemme, men hjemme er mer enn bra nok for et aar ;)


Jo, forresten, jeg maa bare kommentere en liten ting... At amerikanere er late er ingen hemlighet, men at det var saa sinnsykt opplagt til latskap fra myndighetenes side var jeg ikke klar over... Her skal man virkelig vaere bevisst om man skal faa litt mosjon. (Familien min er heldigvis rimelig aktiv og spiser ganske sundt...) Hvis man skal forflytte seg en saa kort distanse at aa bruke bil virker ufornuftig, har man i stedet tatt i bruk golfbil >.< Jeg ble litt paff forste gang jeg saa det... Latskapen lenge leve, til og med dassen spyler seg selv ;p


Dersom du ikke har klart aa lese det ut fra dette virvarret av ord; Jeg har det helt SUPERT! :D