Hola Norge 8D

Samvittigheten gnager litt i meg, saa naa skal jeg prove aa endelig oppdatere litt her.... Jeg har fortsatt ikke faatt koblet meg til nett, saa dere faar prove aa tyde teksten som best dere kan.

Jeg hadde to helt fantastiske uker paa camp! Angrer absolutt ikke paa at jeg dro dit. Campusomraadet var kjempefint, folkene helt fantastiske, og jeg foler da at engelsken min bedret seg i lopet av perioden ogsaa :D Siste kvelden paa Stonehill hadde vi "all night party"... Disco er ikke akkurat min greie, og det var ikke saa mye liv nede i lokalet akkurat. Men vi hadde allerede sjekket ut av rommene, saa det ble mest til at vi hang og slang rundt oppe i kafeteriaen. CSI New York ftw, sier jeg bare x] Det saakalte "all night" partiet slutta klokka 12, og de forste bussene til flyplassen gikk klokka 3.

Etter aa ha sagt hadet til alle heldiggrisene som hadde sene busser, og kunne gaa tilbake til Boland (hvor vi sov), provde vi aa finne et hjorne og slappe av litt... Det var i grunnen lettere sagt enn gjort, for folk flest var aapenbart ikke interessert i aa faa seg litt sovn. Klokka 2 ble vi hvertfall "vekt", og maatte sitte utenfor et det rommet hvor vi hadde satt fra oss all baggasjen. Og jeg skal love deg folk hadde aapnet slusene i den perioden vi var borte... Jeg tror aldri jeg har sett saa mange grine SAA mye paa et sted for x] Jeg lover deg, folk var helt odelagt, et par av guttene maatte baeres inn paa do <.<

Selv saa synes jeg det var litt smaalig vemodig aa forlate en gjeng med 250 herlige mennesker, men tenkte som saa at det er NAA eventyret begynner... Det er tross alt dette aaret jeg har sett fram til i saa lang tid, ikke de to korte ukene paa camp! Vennene fra Stonehill kan jeg fortsatt snakke med hver dag om jeg vil, de forsvant ikke det sekundet jeg satte meg paa bussen til flyplassen.

Flyreisa til Akron gikk fint, det var heldigvis andre EF studenter med baade paa flyet fra Boston og fra Detroit... Saa var oyeblikket her da! Det var en helt ubeskrivelig folelse aa komme inn paa flyplassen i Akron. Familien min sto klar med det samme jeg kom inn, og jeg skal innromme at det var vanskelig aa holde taarene tilbake.... Etter aa ha utvekslet en hel rekke mail, folte jeg at jeg kjente dem rimelig godt allerede for jeg forlot Norge. De motte meg med "velkommen hjem"- ballonger, og skikkelige gode bjorneklemmer. Allerede fra forste sekund folte jeg meg velkommen her!

Naa har jeg vaert her i Sharon Center i ei uke og tre dager... Det var utrolig godt aa komme til et sted med litt privatliv, og ikke minst det aa slippe og spise kafeteriamat 3 ganger om dagen... I lopet av tida her har jeg faatt muligheten til aa sove ut. Endelig! Jeg har ogsaa vaert og sett paa skolen. Den er kjempefin! Og stor, hvertfall i forhold til Brandbu x] Timeplanen er i boks, mitt kommende aar vil i hovedtrekk se saann ut:

1.time - English
2.time - German
3.time - Graphic Communication
4.time - Math
5.-7. time - Mat og American Government (kun 2. semester...)
8.time - Biology
9.time - Chemistry

Det blir en ganske travel hverdag, men jeg haaper det gaar bra! I tillegg har jeg vaert med en av trenerne her paa skolen. Han er i hovedsak ansvarlig for all taping, ising og oppfolging av skader paa alle lagene her paa skolen... I tillegg er han ansvarlig for aa gjore klart en del av utstyret foran hver enkelt kamp. Jeg har ikke gjort saann supermye ennaa, men det kommer til aa bli mer etterhvert :D En annen ting som er positivt er at jeg moter utrolig mange mennesker. Alle sier at det er paa idrettslagene man har de fleste vennene, men siden anklene mine hindrer meg i aa delta i idrettene skolen tilbyr kan jeg ikke vaere paa noe lag. Men paa denne maaten faar jeg mott saa og si alle allikevel! Owje, livet er herlig ^^

De siste par dagene har vi vaert paa camping... Familien har ei campingvogn ved en innsjo ca. 10 mil herfra... Saa paa lordag drog jeg av gaarde med godt mot, til tross for at camping ikke akkurat er min favorittaktivitet. Da vi kom fram til campingplassen viste det seg at vogna er rimelig gammel, og MYE mindre enn den vi har hjemme. Men jeg provde saa godt jeg kunne aa beholde mitt gode humor, selve plassen var tross alt kjempefin med oppvarma basseng og greier. Dessuten hadde vogna en dusj som saa ut til aa funke! Det er jo litt av en oppdatering, sammenlignet med mine hjemlige forhold ;p

Men camping er og blir desverre camping. Madrassen i senga er saa tynn at kroppen foles morbanka naar man vaakner, og jeg foler at jeg staar oppaa noen andre saa fort jeg beveger paa stortaaa (<-- det ble et fiffig lite ord xp )... Mamma og pappa; jeg vet jeg lovte aa revurdere campinglivet hvis vi kjopte ei annen vogn med dusj og greier... Dere kan nok se laaangt etter den revurderinga. Jeg maatte selvfolgelig prove dusjen, og det tror jeg er den mest ynkelige dusjen jeg noensinne har tatt. Dusjen hadde to sote smaa straaler, eller for aa vaere helt korrekt, den hadde tre... To av dem funka -__-'

Saa mens jeg sto der da og provde febrilsk aa skylle ut shampoen tenkte jeg; Jeg skulle gitt saa sinnsykt mye for aa komme hjem naa!! Deretter begynte jeg aa tenke, hva betyr egentlig 'hjemme' for meg i dag? Og jeg kunne fornoyd bekrefte for meg selv at jeg har null problemer med aa kalle huset her i Sharon hjemme. Det er jo ikke akkurat HJEMME hjemme, men hjemme er mer enn bra nok for et aar ;)


Jo, forresten, jeg maa bare kommentere en liten ting... At amerikanere er late er ingen hemlighet, men at det var saa sinnsykt opplagt til latskap fra myndighetenes side var jeg ikke klar over... Her skal man virkelig vaere bevisst om man skal faa litt mosjon. (Familien min er heldigvis rimelig aktiv og spiser ganske sundt...) Hvis man skal forflytte seg en saa kort distanse at aa bruke bil virker ufornuftig, har man i stedet tatt i bruk golfbil >.< Jeg ble litt paff forste gang jeg saa det... Latskapen lenge leve, til og med dassen spyler seg selv ;p


Dersom du ikke har klart aa lese det ut fra dette virvarret av ord; Jeg har det helt SUPERT! :D